En sammenfatning av den såkalte "professor-striden", som (etter mye manøvrering og mobilisering fra visse interesse- og vennskapsgrupperinger innenfor Norsk Kunst) endte med at fagforeningskunstneren Wenche Gulbrandsen fikk stillingen etter i utgangspunktet IKKE Å HA BLITT TILKJENT professorkompetanse i tegning av fagkomiteen oppnevnt av Kulturdepartementet.
Hvordan?
Les innstillingen fra den opprinnelige fagkomite og dommerens bemerkninger i Byrettens kjennelse:

6. Wenche Gulbransen, født 1947, har kunstnerisk utdannelse fra SHKS,
Kunstakademiet i Budapest og AHO.
Søkeren har utfyllende og godt dokumentert pedagogisk erfaring. Hun legger frem
interessante ideer om et undervisningsopplegg,
Det innsendte materials har høy kunstnerisk kvalitet.
Søkeren arbeider primært som skulptør.
Komiteen vurderer hennes dokumentasjon som tegner til å ligge på et høyt kunstnerisk nivå.
Hun har utført en rekke utsmykningsoppdrag. 16. Reinhardt Søbye født 1956, har ingen formell kunstnerisk utdannelse.
Komiteen noterer seg at søkeren er selvlært.
Søkeren har ingen pedagogisk erfaring. Han skisserer opp noen tanker om
undervisning som etter komiteens vurdering er mer spesiell enn de andre søkernes.
Komiteen mener at det innsendte materialet gir tilstrekkelig og trygt grunnlag for vurdering.
Komiteen mener videre enstemmig at det i hans bilder finnes kvaliteter som man savner i de andre
søknadene. Hans arbeider har en suveren trygghet og en utstråling som viser en kunstnerisk
integritet som behøves i denne stillingen.

SHKS

20 .2. 9 7 Statens Håndverks- og Kunstindustriskole
Ullevållsvn 5
0165 Oslo Professorat i tegning - den sakkyndige komites svar på innkomne kommentarer.
Komiteen er lei for at vurderingen og konklusjonen har skapt misnøye.
Komiteen har gjennomgått kommentarene, regler for utlysning og betenkning for stillingen pånytt, og medlemmene
har kommunisert skriftlig og telefonisk med hverandre. Vi har enstemmig kommet til følgende konklusjon: Det var enighet i vår opprinnelige tolkning av retningslinjene. Vi legger hovedvekt på den kunstneriske kapasitet
hos søkerne. De øvrige kriterier er av kompletterende betydning. Komiteen står fast ved at de tre innstilte
søkere er kompetente til professorat.
I innstillingen rangerer dog Roj Friberg Petter Brønn sammen med Reinhardt Søbye på førsteplass. Han oppfatter
også Petter Brønns øvrige dokumentasjon som interessant, med spennende ideer om pedagogikk. Finn Graff
og Zdenka Rusova legger større vekt på Oddvar Løkses pedagogiske erfaring og tanker om undervisning.
Alle tre komitemedlemmer utpeker Reinhardt Søbye som den beste kandidat utelukkende på kunstneriske kvaliteter. Roj Friberg Zdenka Rusova Finn Graff

sd6

OSLO BYRETT

År 1999 den 13. oktober ble det avholdt rettsmøte i Oslo tinghus
Dommer: Byrettsdommer Idar E. Pettersen
Sak nr: 98-08422 A/31
Saksøker: Reinhardt Søbye Seminarplassen 3, 7541 Klæbu
Prosessfullmektig: Adv. Elin Synøve Wold
Saksøkt: Staten v/Kunsthøgskolen i Oslo
St. Olavs plass, 0130 Oslo
Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/adv.flm. Therese Thommessen
Det ble deretter avsagt slik

KJENNELSE:

Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) lyste våren 1996 ut et professorat ved institutt for tegning med søknadsfrist 28. mai samme år. Professoratet var for en åremålsperiode på seks år, med mulighet for fomyelse. Institutt for tegning omfatter fagene frihåndstegning, ornament og geometrisk tegning. Det meldte seg seksten søkere, blant andre Reinhardt Søbye og Wenche Gulbrandsen.
Med hjemmel i universitetsloven oppnevnte departementet en sakkyndig komite som skulle avgi innstilling på bakgrunn av stillingskunngjøring, stillingsbetenkning og reglene for fremgangsmåten ved tilsetting av professorater ved SHKS.
Den sakkyndige komiteen som besto av tegnerne Zdenka Rusova, Roj Friberg og Finn Graff med Ragnhild Magnussen som koordinator avga uttalelse den 5. november 1996 og fant tre kandidater som på ulike måter var kompetente for stillingen. Dette var i alfabetisk orden, Petter Brønn, Oddvar Løkse og Reinhardt Søbye. Komiteens preferanse var slik: Zdenka Rusova og Finn Graff- Nr. 1 Reinhardt Søbye og Oddvar Løkse, nr.2 Petter Brønn. Roy Friberg hadde Reinhardt Søbye og Petter Brønn på første plass, mens Oddvar Løkse av han var satt som nummer to. Komiteens uttalelse ble oversendt de seksten søkeme i henhold til regelverket, og det innkom merknader fra fem av dem.
I et notat fra avdelingsadministrasionen ved SHKS av 20. februar 1997 ble det påpekt for-melle mangler ved den oppnevnte komitees uttalelse. Det ble i notatet foreslått at tilsettings-prosessen ble stanset eller at det ble oppnevnt en ny komite. Samme dag, den 20. februar, kom det tilleggsuttalelse fra komiteen som enstemmig holdt fast på sin tidligere uttalelse uten å ta til følge noen av de innkomne merknadene.
Den 27. februar 1997 fattet avdelingsstyret et enstemmig vedtak om å foreslå for Kunsthøgskolens styre at det ble oppnevnt en ny komite. Den 25. april 1997 oversendte SHKS saken til sentraladministrasjonen og fremsatte forslag på medlemmer til en ny sakkyndig komite. Sentraladministrasjonen ba imidlertid den 12. mai 1997 SHKS anmode den sakkyndige komiteen om å gi tilleggsinformasjon og mer eksplisitt klargjøre sine uttalelser når det gjaldt følgende punkter:
- hvilke av søkeme som ansås for å være professorkompetente - at alle søkeme hadde krav på skriftlig vurdering av sin kompetanse - at de sakkyndige skulle for hver av søkeme som kjentes kompetente, gi uttalelse om de innsendte arbeider, søkemes øvrige kvalifiserende virksomhet og pedagogisk kvalifikasjon Komiteen ble bedt om å gi tilleggsopplysninger, og en enstenmmig komite holdt fast ved sin tidligere uttalelse. Det fremgår av besvarelsen fra Zdenka Rusova av 3. juni 1997 at det kun var Petter Brønn, Oddvar Løkse og Reinhardt Søbye som ble tilkjent professorkompetanse. SHKS oversendte uttalelsene fra komiteen til Kunsthøgskolen og ba på nytt om godkjenning av ny komite. Den 4. September 1997 fattet styret for Kunsthøgskolen vedtak hvor det ble lagt til grunn at den sakkyndige komiteens innstilling ikke tilfredsstilte kravene, og at styret derfor ikke kunne foreta en tilsetting på grunnlag av innstillingen. Styret oppnevnte så en ny sakkyndig komite bestående av billedkunstner Morten Krohg, billedkunstner Johanne Marie Hansen Krone og billedkunstner Fam Ekman. Som varamedlem ble oppnevnt billedkunstner Bjørn Karlsen.
Den 9. desember 1997 forelå det en uttalelse fra den nye sakkyndige komiteen hvor Bjørn Karlsen hadde tiltrådt som fullt medlem, hvor man enstemmig rangerte tre av søkeme og med godkjenning av professorkompetanse for fem av dem, herunder også Reinhardt Søbye og Wenche Gulbrandsen. I forslaget til innstilling fra SHKS av 4. februar 1998 ble Wenche Gulbrandsen innstilt som nr. 1 og Ian Damerell som nr. 2. Innstillingen skjedde etter en samlet vurdering av søkemes faglige kompetanse representert ved utdanning og kunstnerisk praksis, deres yrkeserfaring og sosiale egenskaper."
Avdelingsstyret fattet deretter den 12. februar et enstemmig vedtak hvor Wenche Gulbrandsen ble innstilt som nr. 1 og Ian Damerell som nr. 2. Høgskoledirektoren anbefalte at Kunsthøgskolens styre gjorde et tilsettingsvedtak i tråd med avdelingsstyrets innstilling, og styret for Kunsthøgskolen i Oslo fattet deretter den 24. mars 1998 et enstemmig vedtak om å følge forslaget fra den sakkyndige komiteen og innstillingen fra avdelingsstyret ved SHKS. Wenche Gulbrandsen ble så tilsatt i professoratet i tegning ved SHKS, og Ian Damerell ble innstilt som nummer to.
Reinhardt Søbye mente at han var usaklig forbigått i forbindelse med tilsettingen og ved stevning av 28. September 1998 anla han sak mot Kunsthøgskolen i Oslo med slik påstand: 1. Kunsthøgskolen i Oslo's ansettelse av Wenche Gulbrandsen er i strid med gjeldende statlig ansettelsespraksis.
2. Kunsthøgskolen i Oslo dømmes til å erstatte Reinhardt Søbyes tap fastsatt etter rettens skjønn, dog minimum ett års lønn i henhold til gjeldende avlønning for stillingen.
3. Kunsthøgskolen i Oslo dommes til å erstatte Reinhardt Søbye sakens omkostninger, herunder gebyr for Oslo Byrett. Reinhardt Søbye har anført at det her har skjedd en usaklig forbigåelse av ham, og at ansettelsen er i strid med den utlyste stilling. Han er av den klare oppfatning at hensikten med å nedsette en ny komite kun var å hindre at han ble ansatt. Han mener at den siste komiteen har lagt avgjørende og uriktig vekt på undervisningssiden og ikke søkemes faglige kompetanse. Han mener at dette er gjort fordi ingen av søkerne "i det gode selskap" hadde en slik faglig tyngde som han. Følgelig måtte man forskyve tyngdepunktet for overhodet å få til en tilsetting slik miljøet i Oslo ønsket. Han mener at dette klart fremgår av innstillingen som fremhever Wenche Gulbrandsens tilknytning til det tradisjonelle kunstnermiljøet i Oslo. Dette kommer også svært klart frem dersom man sammenligner Wenche Gulbrandsens kunstneriske aktivitet med hans egen. Hennes kunstneriske aktivitet de senere år har vært liten, i motsetning til hans. I tillegg er hun oppført som skulptør og man må derfor anta at hovedtyngden av hennes arbeid ligger innenfor d.e.t.te fagområdet. Reinhardt Søbye hevder videre at han har vært ansett som kontroversiell i kunstmiljøet, blant annet på grunn av at han har innlevert utstillingsarbeider under pseudonym og fått gode kritikker, mens hans signerte arbeider ikke er blitt omtalt. Han mener at årsaken til at han ble forbigått ved stillingsansettelsen var hans manglende innordning i etter hans oppfatning et statisk system. Han mener da at han var best kvalifisert til stillingen i henhold til den utlyste stillingsdefinisj on og at han derfor har krav på ansettelse. Han mener at han er ulovlig forbigått ved ansettelsen, og at han følgelig har krav på erstatning. Ved tilsvar av 2. november 1998 tok Staten v/ Kunsthøgskolen 1 Oslo til motmæle og nedla slik påstand:
1. Staten v/ Kunsthøgskolen i Oslo frifinnes.
2. Staten v/ Kunsthøgskolen i Oslo tilkjennes sakens omkostninger.
Staten hevder at dersom hensikten med å nedsette en ny komite var å unngå at saksøkeren ble tilsatt i stillingen, kunne avdelingsstyret og styret for Kunsthøgskolen i Oslo med utgangspunkt i delt rangering fra sakkyndig komite av 15. november 1996 uten problemer ha valgt en annen kandidat. Allerede på dette tidspunktet kunne således tilsettingsorganet foretatt en formelt sett riktig og udiskutabel tilsetting av en annen søker enn saksøkeren. Den reelle årsak til at det ble oppnevnt en ny sakkyndig komite var at avdelingsadministrasjonen og avdelingsstyret ved SHKS, høgskoledirektøren og styret ved Kunsthøgskolen vektla de formelle krav og kvalitetskrav som skal stilles til en sakkyndig komites arbeid med tilsetting i professorater. Man fant at den første sakkyndige komiteen ikke hadde gjort en fullstendig jobb i henhold til reglementet, og til tross for at høgskoledirektøren ba komiteen gi tilleggsinforinasjon og mer eksplisitt klargjøre sine uttalelser, førte heller ikke dette til flere vesentlige opplysninger. For at styret skulle få et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en tilsetting, var det derfor nødvendig å oppnevne en ny sakkyndig komite.
Det er på det rene at Bjørn Karlsen som var oppnevnt som varamann i komiteen, tiltrådte komiteen ved behandling av saken. Staten hevder imidlertid at man fryktet at noen i ettertid skulle så tvil om komiteens formelle kompetanse. Av den grunn ble Bjørn Karlsen, som tidligere har vært professor ved Statens Kunstakademi, overtalt til å tiltre komiteen som ordinært medlem. I henhold til reglementet kan en slik komite bestå av fra tre til fem medlemmer, og det var således ingen formelle problemer forbundet med at Bjørn Karlsen tiltrådte komiteen som fullt medlem, så lenge han var funnet kompetent som varamedlem. For øvrig er det ingen grunn til å tro at en eventuell saksbehandlingsfeil ville hatt betydning for avgjørelsen. Den andre komiteens innstilling var enstemmig.
Sammenfatningsvis påstår Staten at tilsettingsvedtaket er gyldig. Det er ikke på noen måte dokumentert at det foreligger usaklige hensyn eller saksbehandlingsfeil. Det ligger i sakens natur at det ved vurderingen av en slik stilling vil bli lagt vekt på hva komiteens medlemmer mener dersom komiteens øvrige saksbehandling er grundig og korrekt.
Retten skal bemerke: Retten oppfatter rettsforliket slik at saken er begjært hevet etter begjæring fra begge parter etter at saksøkeren har trukket søksmålet. Det.er opplyst at statens forslag til forliksløsning ca. tre uker forut for hovedforhandlingen var at partene skulle begjære saken hevet, og da slik at hver av partene skulle bære sine egne saksomkostninger. I rettsforliket har partene bedt retten avgjøre omkostningsspørsmålet. Retten mener at det i den foreliggende sak er tvistemålslovens § 175, 4. ledd, som kommer til anvendelse når det gjelder avgjørelsen av omkostningsspørsmålet. Retten vil da stå temmelig fritt med hensyn til hvilke momenter som skal . tillegges betydning, se Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, side 578 flg. Selv om det er på det rene at saksøkeren har trukket søksmålet, mener retten imidlertid at dette ikke bør bli avgjørende for omkostningsspørsmålet. Saksøkeren har gått til sak fordi han mener han ble usaklig forbigått ved tilsetting i stillingen og hevder at oppnevnelsen av komite nr. 2 skjedde i den hensikt å få en annen søker tilsatt i stillingen. Ut fra det som er fremkommet under hovedforhandlingen frem til inngåelse av rettsforliket, finner retten det nokså vanskelig helt å forstå notatet fra SHKS av 20. februar 1997. Der heter det vedrørende den første komiteen heter at: "da det heller ikke er noe som tyder på at komiteen har til hensikt å revurdere forslaget til innstilling, foreslår vi at avdelingsstyret diskuterer saken utfra de fakta som foreligger, selv om komiteens svar på merknadene fra søkerne ikke foreligger." Retten mener at det foransiterte lett kan tolkes dithen at SHKS administrasjon med dette søkte å få til en endret innstilling, og at når dette ikke lyktes, ønsket man å få oppnevnt en ny sakkyndig komite. Retten har f'ått seg fremlagt innstillingen fra både komite nr. I og komite nr. 2 og kan vanskelig se at komite nr. 2 har behandlet saken noe særlig annerledes eller grundigere enn komite nr. 1. Retten viser her til at komite nr. 1 etter anmodning fra Kunsthøgskolen utdypet og holdt fast ved sin tidligere innstilling. Beveggrunnene for oppnevnelsen av en ny komite er etter dette ikke lette å se. At Bjørn Karlsen som var oppnevnt som varemann, tiltrådte komiteen som fullt medlem ved behandling av saken etter samtykke fra SHKS, var en klar saksbehandlingsfeil. Komiteens innstilling var imidlertid enstemmig, slik at feilen neppe har fått betydning for innholdet i innstillingen. På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, mener retten at saksøkeren hadde rimelig grunn til å gå til sak for å få den rettslig prøvet. Retten mener derfor at staten bør tilpliktes å betale Reinhardt Søbye halvparten av hans saksomkostninger. Også rene rimelighetsbetraktninger bør etter rettens mening føre til samme resultat. Det er fra adv. Wolds side fremlagt en arbeidsoppgave, som samlet utgjør kr. 34 340,-. Retten har ingen merknader til beløpets størrelse, og arbeidsoppgaven vil derfor bli lagt til grunn ved omkostningsavgjørelsen. Halvparten av dette beløpet utgjør kr. 17 170,-.

S l u t n i n g

1. Oslo byretts sak nr. 98-08422 A/31 heves. 2. Staten v/Kunsthøgskolen i Oslo tilpliktes å betale saksomkostninger til Reinhardt Søbye med kr. 17 170,- - syttentusenetthundreogsytti innen 14 - fjorten dager fra kjennelsens forkynnelse.

Retten hevet.